skrevet for Darkthrone av Griefi Grishnackh i timene ved

a¥rsskifte 31/12-93 og 1/1-94. I en dyster stund i fengsel.

I lyden av ett hundre manns fortvilelse og sinne

(over nok et a¥r a¥ leve). Skrevet i kulde og hat - og sinne!!!)



Naberg reiste seg, na¦r ved Mannaheimes garden.

a˜kstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var der byllepestens plager.

Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest,

ingen drog til byen, uten lanse og til hest.



I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre.

I dag synges kun de sanger, som skal gja¸re morgendagen bedre.

Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste.

Svik og la¸gn har fatt sin plass, i midgard jotneses palass.



En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.

Han ferdedes blandt folk, han trakket tyredd der blandt mus.

Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.

Han var ena¸yd, ha¸y og tynn, og pa¥ sitt hode bar han hatt.



Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen.

Han ristet pa¥ sitt hode, over menneskenes tap.

For de sikret seg en plass, i en ufa¸dt tragisk himmel,

for de vandret nor og ned, for de ra¥tnet i Hels fred