Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: Øyvind Staveland



Ke Long, Long Ke

du lot meg se

ditt fjerne Kina litegrann.

Det kom på dikt, og brev og ord

med blomsterstøv på vingene

fra Soloppgangens land.



Ke Long, Long Ke

det må’kje skje

at eg får ha deg altfor nær.

Ditt navn e liljer av papir.

Og han så får, han miste alt

så drømmane har kjær.



Ke Long, Long Ke

skriv dikt i fre’

Den tynne månen e ein sang.

Om deg og meg, to mennesker.

På kver sin bredd, på breddane

av floden Yangtzekiang.



Ke Long, Long Ke

dikt bambustre

og silkeormar i kokong.

Me synge på den same jord.

Men hjerta mitt e trøtt og slitt.

og ditt e ungt, Ke Long.