Som pust gjennom kulde mot vake sanser

en trekk over trekledd golv

En nattpyre vkner og hveser og danser

Hun har varmen i sin vold



Ild i trre kvinnehender

Rde flammer til en brann

Pyren skriker, flammen tenner

Sprer seg fra en sprukken hand



Pyren forsvinner fra lyset og varmen

som spinkel, stvgr skygge

Pyren er fryd, hysteriet og harmen

gir Underjord re og hygge



Pyren har varslet den ondskap hun frte

Den smerte hun har voldt

Tilbake str intet av det hun berrte

med flammene som hun holdt.