Den mannen kom fra en helt annet tid

Som et gjenskinn fra en ild som brant en gang

Den mannen ble en venn av mitt liv

Så blei han stille og så blei han en sang

Og hvem skal dømme?

Månen steig og sank

Og glassene blei tømt

Vi er; vi drømmer

Så blir det daggry

Og drømmene er drømt



Den dagen var som en helt vanlig dag

Du veit; en sånn dag da ikke noe skjer

Så ringer noen et sted langt borte fra

Og sier at han som var her, han er ikke mer



Og hvem skal dømme?

Månen steig og sank

Og glassene blei tømt

Vi er; vi drømmer

Så blir det daggry

Og drømmene er drømt



Den mannen var fra en helt annet tid

Den tida som alle mine sanger kommer fra

Det skreik en fugl, noen skyer drev forbi

Men ellers var det en helt vanlig dag



Og hvem skal dømme?

Månen steig og sank

Og glassene blei tømt

Vi er; vi drømmer

Så blir det daggry

Og drømmene er drømt



Så blir det daggry

Og drømmene er drømt



----------------------------



That man came from a whole other time

Like reflections of a fire that burned long ago

That man became my friend for life

Then he was silenced, and so became a song

And who should judge?

The moon rose and fell

And the glasses were emptied

We are, we dream

Then the dawn comes

And our dreams are dreamt



That day was just like any other day

You know, a day when nothing much happens

Then someone calls from a place far away

And says that he who was here, he isn't anymore



And who should judge?

The moon rose and fell

And the glasses were emptied

We are, we dream

Then the dawn comes

And our dreams are dreamt



The man was from a whole other time

The time where all my songs come from

A bird cried, some clouds drifted by

But otherwise, it was a completely ordinary day



And who should judge?

The moon rose and fell

And the glasses were emptied

We are, we dream

Then the dawn comes

And our dreams are dreamt



Then the dawn comes

And our dreams are dreamt