Den mannen kom fra en helt annet tid

Som et gjenskinn fra en ild som brant en gang

Den mannen ble en venn av mitt liv

S blei han stille og s blei han en sang

Og hvem skal dmme?

Mnen steig og sank

og glassene blei tmt

Vi er; vi drmmer

S blir det daggry

Og drmmene er drmt



Den dagen var som en helt vanlig dag

Du veit; en snn dag da ikke noe skjer

S ringer noen et sted langt borte fra

Og sier at han som var her, han er ikke mer



Og hvem skal dmme?

Mnen steig og sank

og glassene blei tmt

Vi er; vi drmmer

S blir det daggry

Og drmmene er drmt



Den mannen var fra en helt annet tid

Den tida som alle mine sanger kommer fra

Det skreik en fugl, noen skyer drev forbi

Men ellers var det en helt vanlig dag



Og hvem skal dmme?

Mnen steig og sank

og glassene blei tmt

Vi er; vi drmmer

S blir det daggry

Og drmmene er drmt



S blir det daggry

Og drmmene er drmt



That man came from a whole other time

Like reflections of a fire that burned long ago

That man became my friend for life

Then he was silenced, and so became a song

And who should judge?

The moon rose and fell

and the glasses were emptied

We are, we dream

then the dawn comes

and our dreams are dreamt



That day was just like any other day

You know, a day when nothing much happens

Then someone calls from a place far away

and says that he who was here, he isn't anymore



And who should judge?

The moon rose and fell

and the glasses were emptied

We are, we dream

then the dawn comes

and our dreams are dreamt



The man was from a whole other time

The time where all my songs come from

A bird cried, some clouds drift