Han sitter og venter p offer, visitt,

sitter bak bleke ruter.

Han venter p ubudne, fremmede skritt,

venter p nabofolk, futer.



Bakom str eika mot vinterbl mne

som gjenvandret, sort monument.

Lemleste, utslette, henrette, hne,

vandringsmann som bekjent.



Hengt etter bena med stltrd og hamp

i Slaktereika i brynet.

Den mrkegr kvelden, spor etter kamp,

det ddsdmte, blodige synet.



Kuttet for bl,

hengt for trke.

Dmt til d

i blendende mrke



Han mter deg stille ved grnet port

med slakterkniv i morken slire.

Du vises med faste fakter bort,

han preger og merker reviret.



Eika str sortmalt og evig,

prydet med kropper og dd.

Stendig, uvisnelig, evig,

kontraster mot rtnende kjd.