Der Hvor jorden er evig kald, og deres hemelighetr gjemmes i de dype skoger, de mrke

skyer dras ned i den evig undergan lynets lyd slr mot en blodig himmel vinden fra

nord tar, med seg vr blasfemi til hel's distre rike, jeg vet at du oss ser, oh mor av de

mrke tider! Jeg vet at din makt er grenselse undergangen opptar din morke kraft

men uten oss kan ingeting gjres alle epokers begynelse og slutt... fdt for himmel

og jord den stille omfavnelse av alle tider tatt som model av hundre konger utstrakt er

det ytterste kaos! I hans djeveleske mage ble fdt sammen fr vi himinbjrg, til

skjelve... vie snner av den fimbulvintr mrket blir evig nr vi, kneler foran onyx

mrke trone.