Gjennom tidelose morkne drommer

I fuktig hostvind ober landstrakte vidder

Mot Sorias fjellheim

Kommer jeg, en fandens ridder



Glatt er runen p det hoye fjell

Gnidd vekk av regn og vind

Dragende kraft av ondskap lurer

Her ved trollheims muldne grind

Fortumlet av dette morke byggverk

Med rovet gull fra lyets pakt

Brukt som spott til senke

Deres murer



vi grunder over dette riket

S vakkert fylt med tidelos skumring

Som en stjerne I tomsindighetens juv

Det bringer frem en nattlig mimring

Over tanker fra en vissen tid



Drott til himmels er det reist

Av tidens endelose svarte minner

Stormblst ut av det sorte indre

Har bergflint rullet fra mo til kneist

Undring og angst samler seg I natten

I morket som ruver om spiret

For ingen dag kan veien hit

Intet lys kan luske frem



Der sorg har beseiret alle gleder

Og bygd et land p menneskets jord

Fylt med isklad prakt og heder