Unnfanget stille i varme.

Bret i melankoli.

Drevet til skjebnen i harme

da tiden var sivet forbi.



Iskald i ensomhets vandring.

Blendet av is under sol.

Innhentet av en handling,

vekket av et symbol.



Revet til bakken av rivende smerte,

angstrop i jagende ve.

Sn som farges av gldende sverte,

under et frostbelagt tre.



Under flammende sn ligger krket,

nybleven mor med sin spire.

Kulde har tret, isvinder fket.

Frosten har revet dem begge fra livet.