Uren er aktens utfoldelse og tanke

Uten hemning i ukjent ekstase

Ei ett tilbørlig ønske om å avle avkom for Gud

Frivillig nedsmittet og gjennomsyret

I kjødelig sødme

Fengslet av løgn og ulydighet

Menneskets skrøpelige atferd

Må tuktes med heder og ære blir det sagt

Men godhet fødte evig ondskap kun

Da Edens tyrann skjenket frukten

Visdom berikes fritt i Dyrets mangfold

NÃ¥r himmerikets salige urett

Og svulstige barmhjertighet

Vekker forkastelse ved vårt åsyn

Gnisten har slått flamme

Og piner i pestilensens vilje

De ynkelige slaver knelende i skam

Besvangret med skyld og miskunn

Ætlinger som sverger eden

Med troskapsløfte om å ugjøre freden

Å styrte himmelslavers velvære

Og triumfere i kulde til Dyrets ære

Vredens beger renner over

I forherdelse fra opprørdjevlers svovelvind

Glødende, fra regionen av Belial’s barn

Avlet hinsides harmens trossende tind

De siste tegn fra Kristi tapende engler

Brenner ubønnhørlig i ravnens ild

[repeat 2nd verse]

Smertefull og blek er døden

Med blodstyrtning fra lysets gild

Dødens fremmøte sparer ingen

Det fromme liv kveles av egne tunger

Den kosteligste jord blir pyntet

Med fattigdom og hunger

Utspente vinger over Mørkets dype svelg

Satt til verden for å meske seg

Med pest og død

Fråtsende i synd og hor

Overmakten fra pølens bastarder

Nærer behag i syndens hierarki

Et evig liv i paradis

Er fullkommenhet i Satans dynasti