En hane galer, morgen solen titter frem over sene og bakkene,

en hauk svever flakkende. Stolt, kontrollert og nrmest glidende.

Den fr ye p en liten gruppe menn som kommer ridende.

Og s stolte og brave med langsverd og lanse, de tre musketerer

lar seg ikke stanse. Kampdunken tmmes for den sist drpe, det er

ingen vei tilbake, foran ligger hpet. De har ridd alt de makter i fire

hele dager, er slitne men likevel hres ingen klager.

En landsby passeres, og bndene de skjelver, for snart flyter elver

av blod i traktene, noen roper: n kommer slaktern'e! De gjemmer

bort barna og kaller p vaktene.



(Chorus:)

Det kommer en, og to, og tre musketerer, setter de hardt mot hardt

s skjer'e snart at kongen abdiserer.

For en, og to, og tre musketerer, setter de hardt mot hardt, mot hardt.



Fra klosteret hres nonnenes messe, de gr barbeinte rundt i det

morgenvte gresset. Uskyldige og rene, pene, kledd i svart og hvitt,

om litt fr de besk av de tre musketerer til hest, da blir det fest, og

nonnenes dyd vil bli satt p en test som de neppe vil best. Sjansene

er sm, for de tre musketerer har et rykte de har grunn til frykte.

Historiene om dem er mange, bde talte og trykte. Plutselig kommer

musketerene drnnende, snart ligger nonnene stnnede, p hvert

sitt rom, og svetter, trykket letter. Nonnene har lengta etter menn i

tusen netter. Musketerene svinger sine kjrlighetssverd mange

ganger p sin ferd gjennom klosterets lange, og trange ganger, mens

nonnene nynner sine salmer og sanger, og blotter blanke, bleke lr,

alle nonnene vil ha og alle fr. Med et er det slutt p den hyggelige

festen, for hesten til presten kommer inn gjennom porten, (neiii!)

med presten p, hva skjer n? Presten ser hva som skjer, og nonnene

ler ikke mer. Prestens vrede erstat