Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: Øyvind Staveland



God morgen, søster. Dagen stryke milde

Regnversvinger varsom i mot rutå.

I verden er det endå nesten stille,

og så som ein song i søvn snør håret ditt

hvite melkeveiar over putå.



Du sove. Og du huske meg så vidt.



Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din

og hilse deg for alt eg aldri sa deg.

Så står eg der og eige littegranna

den dyra natta om igjen. Og går

forsiktigt og på strømpelesten fra deg.



Og ute er det høst , og nesten vår!