Paa den skinnende idavoll

Var lidskjalv skuen kald og vid

Fra det eneraadene yggs oye

Ved de uenddelige greners tingplass

Med rutteri nivelheim kvergjelme

Kunne ondskapens bitende kulde fules i marg og bein

Der de sylskarpe tenner banet vei

I den krystallklare jotnekjelda

Klang gjallarruner av det hvite urdarvann

Daain dvalin dunuyr duratro

Forhekset av de livsbaerende knopyer

Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne



Ask vet jeg reise seg

Yggdrasil kalt

Kvit aur uses over treet

Derfra kommer dogg

Som i daler faller

Staar evig grunnover urd kjelda