Ien gammel ask - hang en Naskald gubbe,

Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset
ned.

Ingen for dithen - for a hugge liket ned,

for ingen kunne vite - hrorhen hengingen fant
sted

Ensom mann han var - Da han dro til Valfars
plass,

han ankom ifírt Brynje - til et storslatt Grimt
Palass.

Tusen ar var gatt - siden forrige mann kom dit.

de grat av Dyster glede - da en sínn kom
endelig.

Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt
ned.

Rekker av Nors sínner - vandret dithen nor og
ned.

Ingen manglet Grav - og ingen manglet sínner,

for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens
senger.

Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad,

for listig svik blant dem - fírte flestemann
dypt ned.

Dog kan man híre sangen - hver en Hedensk gammel
híytid

for ja enna festes det - blant De Trofste Ods
Sínner.

[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh
31/12 - 1993 a.Y.P.S.]