Taus som graven siger skodden

vt og mork mot skogen

Legger seg olmt til rette s,

og hvisker kald og tett

Alvefolk og tuss og troll

I rad De vadrer frem

I denna senhost, morke natt

lusker hver en vett

for a gi seg hen



I nattens vandring gjenom skog

og mark, hvor stillhet rder

For fred er makt og styrke der

hvor taken herjer fritt

For lumsk er Den, s hver en sjel

ser frelsens dunkle trone

pne seg I fjernt et syn

Dithen Vi drar skritt for skritt



Dit hvor dette kuldemorket

og frihet rder mektig

Der tilvaerelsen vil pne seg

for evige nattens-timer

Der aldri solen reiser seg

og torker tort hvert blad

Der hvor dommedagens bjeller

Henger p HANS borg og kimer



Men en tkferd m gjemme seg

natten str p hell

Og solen titter avskyselig opp

mellom hoye og bratte fjell

Dog en tid skal komme

hvor man styrter lysets sete

Og alle alle dens disipler skal

fortvilet I morket lete



Soke efter en lysets gud

som morkets tjenere da har drept

Og pinefullt skal de straffes for

sin uvinnelige drenskap

Fellen trdde De I selv

da de provde a felle deb sorte horden

Pines I all evighet

som uverdiga slaver av Satans orden