LangtÂ…der borte i ma¸rket

Gjennom tretopper der ma¥nelys driver

LangtÂ…der borte i all ta¥ke

Inn gjennom min sjel den sorte angst river



Pa¥ de mosegrodde steiner de seg viser

Na¥r nattema¸rket har senket seg over

EkkoeneÂ…fra deres grufulle jamring

Endela¸stÂ…du kan ha¸re



I horisonten langt vekk

Skimtes den sigende skodde

Horder av ild rider ma¥nelyset i flokk

Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde



Den iskalde snoen

Har kommet

Denne gang

I evig fokk