[The forest's gown]



Jeg vevde i stillhet og jeg vevde i sang

i mitt hus der langt mot nord

Med en hage av villskap og berusende klang

spant jeg mine ord



Jeg lyttet til vinden og jeg forte min trad,

med en nal fra regnbuens hand

Og til sist nar jeg stod der med kjolen pa,

ble jeg loftet av skogens and



Og kommer du ut forbi mitt hus engang

Skal du hore at jeg synger din sang

Og du vet du har et sted du kan ga

Nar du har skogens kjole pa



Jeg b?rer min kjole med stolthet og fryd,

da kjenner jeg at jeg er fri

Og nar jeg lytter til regndrapers lyd,

onsker jeg det var vi

Som danset av glede der ute i det bla,

selv om regnet oste ned

Vi er en av samme med skogens kjole pa,

og det tror jeg alle kan se



Og kommer du ut forbi mitt hus en gang

Skal du hore at jeg synger min sang

Og du vet du har et sted du kan ga

Nar du har skogens kjole pa



Og kommer du ut forbi mitt hus en gang

Horer du at jeg synger din sang

Vet du at du har et sted du kan ga

Nar du har skogens kjole pa



[ENGLISH]

I wove in silence and I wove in song

in my house far up north

With a garden of wildness and merry sound

spun I my words



I listened to the wind and guided my thread,

with a needle from the rainbow's hand

And finally when I stood there with the gown on,

I was lifted by the forest's spirit.



And if you come by my house some time

You shall hear me singing your song

And you know you've got a place to go

When you're wearing the forest's gown



I wear my gown with pride and joy,

and I feel I am free

And when I listen to the sound of raindrops,

I wish it were we

Who danced in joy out there in the