Stillhet uten sjel, uten nd

Uten nrvr av noe slag

Er som etsende drper fra himmelen

De skreller ndelst av vr hud, vrt kjtt

Og lar vrt indre ligge nakent som et pent sr

Infisert av vr verden av forfall

Vi frykter dette regnet

Disse drper som smaker av dd

(S har de da heller ikke makt til lege det de avdekker)

Vi flykter inn i

Nrmeste ly av larm

(Og det blir vr bane)

Vi kjenner avmakt, men

Hvor ske rd?

Fornekter sannheten

-I oss selv er vi sm

Frykten tar med tiden vre liv

De levende drper nr ei inn i vrt ly

Vi mister den skatt vi fikk i eie

Den fullkomne stillhet med nrvr fra det hye

Styens snn av morgenrden

Vil til sist og smake dden