Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: Øyvind Staveland



Den fjerne kysten i en drøm

kan ingen nå,

for strømmen bærer mot, og alle fjell

er gjennomsiktige og bare blå.



Ved årene må alle ta

sin tørn og ro.

Biscaya blåser opp. Ta i, ta i!

Tro at vi kommer frem. Ta i og tro!



Og dersom båten vår går ned,

så legg på svøm.

Vi har et håp, et eneste: Å få

satt føttene på stranden av en drøm.