Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: Øyvind Staveland



Nå bygge nåttå stille

si tynne stjernebro,

og øve den går eng og skog

og maidagen til ro.



Den fysste sommarfuglen

har lukt sitt vingepar,

og som ein song av fred og jord

går søvn fra gard til gard.



Men ennå våke drømmer

bak vegg og stengte grind.

I unge hjerter suse det

ei lengting sår og linn.



Og febervarmt aleina

når alt har funne havn

lukke heite lepper seg

forelska rundt et navn.



Ei vårnatt bygge stille

si stjernebr så tung

å herregud, så godt det va

og vondt å væra ung.