Tekst: Ernst Orvil / Musikk: Øyvind Staveland



Vugge Lise, dukken din

hvem er Lise liten?

Hun har lange lerretslår,

perleblikk og hyssinghår,

hun har levd i tusen år

og beveger stunden

med en drøm om munnen.



Vugge Lise, dukken din,

det er Lise liten.

Hun kan smile uten stans

i fra jul til Sankt Hans.

Gjennom evighetens glans

fødtes en gang i tiden

mørk er søvnen siden.



Vugge, vugge dukken din,

dagen synker sammen.

Når det stunder imot kveld,

vil hun lukke øyet selv,

hun kan sovne med et smell.

Stjerner ser vi falle,

drømmen rammer alle.