I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sj eller svale blger;

jord og opphimmel fantes der ikke, bare Ginnunga-gap og gras ingen steder

Fra et urvesen av jotunslekt ble kuldeverden skapt

Frostjotner rr over kulde, mrke og den svarte makt

Lange dager og tunge r skal der engang komme, for menneskenes tid i Midgard er omme

De skal fare til det dunkle svarte, i flammene og kaoset de ikke vil makte

Frostjotner vil fryde seg i galskapens ekstase, de vil bli verdens nye mektigste rase

De skal vokte verdens bnder, plyndre, drepe og fardmme



I nord ligger slottet, til over tusner jotner

De skuer ut mot landet, der alt skal st i brann



Tidenes strid

Mrk, evig vinter

Pines i Slid

mennesker der lider



For jotnenes kamp har begynt, mot det menneskene har forkynt

Her skal den mrke skjebne seire, for her skal Frostjotnene feire

Mrk, evig vinter



Det klinger i sverd, kser og store hammere

Skrik og hyl synger som i Nivlheim

Blodet fra jotner og menn flyter gjennom landet, og ryken fra brent skog stiger

i en sort eim

Frostjotner sloss som gale ulver, mens menn lper som redde sauer

Jotnenes makt har satt sitt spor p en engang grnn, flott jord

Ingen liv spares etter denne siste krig for her skal alle d p verste vis

Kvinner og menn, alle skal lide, til Nivlheim gjennom Slid de pines

I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sj eller svale blger

Men n finnes det mrke, kulde og evig vinter, for Frostjotnene har verden underlagt



I nord ligger slottet, til over tusen jotner

De skuer ut mot deland, der alt str i brann



For jotnenes kamp er vunnet, menneskene har forsvunnet

Her har den mrke skjebne seiret og Frostjotnene har feiret

Mrk, evig vinter

[frste vers tatt fra Volusp]



[English tran