P vigrids slette en kjlig natt

hviler der en tke tett

Foles som et himmelsk kvel

der jeg str forlatt i tkens hjerte



En sen Oktober fullmne natt

Ensom p en hedensk mark

I Vigrids vrd

I tken av min skjebne



Jeg fler en kald bris fare lett forbi

Den streifer meg, tar meg langt avsted

Jeg svever gjennom luften som en ensom ravn

mens vigrids vrd sakte lar meg d



Dra meg med til ingensteds

slik at jeg kan d

og Vigrids vrd

kan fortsatt jakte

p de sterke menns sjeler



La Vigrids vrd styrkes

slik at den kan dyrkes

og en lavere makt

kan bli delagt



[English translation:]



[The spirit of Vigrid]



On the field of Vigrid a cold night

a thick fog rests

Feels like a heavenly suffocation

There I stand in the heart of the fog



A late October fullmoon night

lonely on a pagan field

In the spirit of Vigrid

in the fog of my fate



I feel a cold breeze drifting lightly by

it touches me, takes me far away

I float through the air lonely as a raven

while the spirit of Vigrid slowly lets me die



Take me to nowhere

so that I can die

and let the spirit of Vigrid

still hunt for the souls of the strong men



Strenghten the spirit of Vigrid

so that it can be worshipped

and make a lesser might disappear